Takknemlighet
Solen er på vei opp i horisonten og himmelen farges orange, lyseblå og gul. Fuglene ønsker morgenen velkommen, i et kor som synger ut sin begeistring over dagen som er på vei. Morgenkaffen nytes samtidig som nattekulden slipper taket. Lukten av vått gress blander seg med den friske rene luften som fyller lungene. Det føles som om livet starter på nytt, i en ny versjon, hver morgen.
Han kom inn på kontoret mitt og satte seg sakte ned i stolen foran meg.
Han pustet tungt, i det han sa: - Jeg vet ikke om jeg orker mer.
Han hadde mistet jobben. Kona hadde gått fra han. NAV finansierte dagene hans, og hjemmet hans var en sofa.
- Alt har gått til helvete! Det er ingen ting som fungerer i livet mitt!
Jeg ba han gå bort til utgangsdøren, snu og komme tilbake. Han så litt forvirret ut, men gjorde som jeg ba han om.
Såvidt jeg kan se, fungerer beina dine, og jeg tror sannelig du puster også. Hvis du ser og hører meg, kan vi legge til et par ting til som fungerer.
Han ble forbanna, og ropte; - Ikke kødd med meg, jeg trenger hjelp!
Jeg skjønner at du har det vanskelig, men vi trenger å trene opp takknemligheten din, svarte jeg. Du trenger å oppdage hva som fungerer, og lære deg å være takknemlig for det som tross alt er mulig å glede seg over.
Jeg vet det er vanskelig, det kan høres ut som klisjeer, men det er viktig.
Det er fra takknemligheten du kan hente energien og kreftene til å gjøre det du trenger i tiden fremover. Akkurat nå er det en ting som er helt sikkert, du må gjøre endringer, og til det trenger du energi og styrke.
Det er lett
Det er lett for oss alle å ta ting for gitt. At det er en selvfølge at vi kan bevege oss, møte kollegaer, drikke morgenkaffen, våkne ved siden av noen, tenke de små og store tankene. Det er lett å la dagene og øyeblikkene passere, uten at vi tenker; - Så heldig jeg er, som får oppleve og erfare det som skjer meg.
Hvor kommer den fra
Hva får ofte frem takknemligheten hos oss mennesker? Hva er det som ofte gjør at noen mennesker går fra å ta ting som en selvfølge, til å legge merke til alle de gode og berikende øyeblikkene som finnes i dagene våre?
Krisene
Når vi har møtt motgang, kjent smerte og frykt, når vi har mistet noe viktig, hender det at vi begynner å legge merke til ting vi ikke ofret en tanke i de gode dagene.
Jeg har møtt mange mennesker, som etter å ha gått igjennom smertefulle perioder i livet, sier: - Nå gleder jeg meg over soloppgangene, den hjertelige barnelatteren, smilet til dem jeg møter, fuglesangen på vei til jobb. Nå trekker jeg pusten, og er glad for at jeg kan gjøre nettopp det.
Noen av de mest takknemlige menneskene jeg har møtt, som velger å glede seg over det som faktisk er viktig her i livet, er mennesker som ofte har gått igjennom et helvete. Så har de begynt å oppdage alle miraklene på den andre siden av smertene.
De har oppdaget at ingen ting er en selvfølge. Krisene har gjort ting tydeligere.
Utenom eller gjennom
Kanskje det ikke alltid handler om å hjelpe hverandre til å unngå kriser, men heller støtte hverandre igjennom dem.
Kanskje all tiden vi bruker på å beskytte hverandre mot vonde følelser heller burde brukes til å gå ved siden av hverandre, sammen på veien gjennom det som er vondt.
Kanskje det er krisene som minner oss på hva som egentlig er viktig, og verdt å ta vare på og glede seg over.
Alle vi som har opplevd de "røffe" og vonde sidene av livet vet at på den andre siden av krisene finnes takknemligheten, gleden over det som finnes akkurat nå, og erkjennelsen av at ingenting bør tas for gitt.
Det finnes ingen ting her i livet som fortjener å bli tatt som en selvfølge. Det gjelder både oss mennesker, og alt annet vi velger å fylle dagene våre med.
Hva er du takknemlig for?
