Robust og sårbar

Har du noen gang tenkt over hvor genialt sammensatt alt er?

Naturen og livet er så intelligent skapt. Milliarder av år med livskraft og utvikling har gjort det robust, men nå er alt i endring.

Naturen tåler mye, den tilpasser seg og utvikler seg på de mest utrolige og nærmest ubeskrivelige måter. Det unike og vakre samspillet, avhengighetsforholdet og samarbeidet arter i mellom viser oss at livet og naturen handler om bevissthet, intelligent tilpasning, balanse og skapelsen av nytt liv.

Men likevel er naturen blitt sårbar. Ikke av natur, men på grunn av din og min tilstedeværelse og forhold til den. Det er vi som har sørget for at naturen er blitt sårbar. Gjennom vår manglende forståelse for sammenhengene i livet, og gjennom våre myter og illusjoner om at naturen er «noe» som er til «FOR» oss. 

Vi har alltid levd av det naturen kan gi oss. Det er grunnen til at vi har overlevd som art. Men det vi gjorde i store deler av vår historie var å aldri høste mer enn vi trengte, og vi beskyttet naturen og levde og tilrettela livene våre slik at naturen kunne fortsette å gi oss alt som skulle til for å leve og overleve. Vi respekterte naturens premisser, vi forsto sammenhengene mellom oss og naturen, vi tok vare på kilden til livet vårt.

Vi har mye å lære av tidligere generasjoner og naturfolkene. De som levde med perspektiver som strakk seg ofte flere generasjoner frem i tid. De som forsto at naturen er det ingen som eier, vi bare låner litt plass her, den korte tiden vi er her. De som levde på en slik måte at neste generasjon også hadde rent vann, helsestyrkende mat, naturlige medisiner og trygge naturlige steder å ferdes.

Naturen er av natur robust, men den har blitt sårbar fordi alt for mange har mistet kontakten med den. Det vi mister kontakt med, ikke forstår, respekterer og er glad i, det føler vi heller ingen behov for å beskytte og ta vare på. 

Å finne tilbake til en god balanse og det som er naturlig/sunt for oss handler ikke bare om ord og tanker eller tall, lover og regler, det handler til syvende og sist om vår indre stemme og våre dypeste følelser. De naturlige, intuitive følelsene som inne i hver enkelt av oss forteller oss at vi er endel av og avhengig av naturen. De følelsene som forteller oss om noe er sunt og riktig for oss, og hva som er klokt «her og nå», men også for de som kommer etter oss. Den stemmen og de følelsene finnes i oss alle, de er naturlige. 

Det er med naturen som med deg og meg. Fra naturens side er vi robuste og tilpasningsdyktige. Men menneskeskapte behov, kortsiktige perspektiver og materialistiske idealer, og ikke minst de selvproduserte sannhetene mange lever etter har gjort både naturen og oss mennesker sårbare.

Skal flere bli glad i naturen, som igjen gjør at vi beskytter og tar vare på den, må flere begynne å lytte. Ikke bare til fagmiljøer, forskere og aktivister, men til de følelsene og den stemmen inni oss som sier; - naturen er det som gjør at du lever og overlever, den er grunnen til at du er her. 

Når naturen og livet vårt går fra å være robust til sårbart, er det du og jeg som er årsaken, men det er også du og jeg som har løsningene. 

Men først må vi stoppe opp av og til, kjenne etter, og ikke minst lytte til naturen og oss selv.