Å velge aksept er et av de mest frigjørende og vanskeligste valgene vi tar i livet.

Det skjer noe med oss mennesker, når vi er sammen rundt et leirbål.

En gang i tiden levde vi mennesker med og av naturen. Vi forstod at å ødelegge naturen var det samme som å ta livet av oss selv.

- Om ikke motstand alltid gjør oss sterkere, kan det helt sikkert bidra til å gjøre oss klokere.

Skaper dine og mine «sannheter» inkluderende og empatiske relasjoner også med folk som tror på, og velger noe annet enn oss selv, eller bidrar de til å skyve mennesker ut i ensomhet?

Stillheten i naturen er en påminnelse om hvor svarene finnes.

Jeg hadde en spennende samtale med en lege for en tid tilbake. Han fortalte meg noe interessant. Han sa at innen medisinen så har man en holdning som sier at «- en medisinsk sannhet har en varighet på ca. 5 år». Utviklingen går fort, kunnskapsnivået og erfaringene endrer seg hele tiden, så det som er «sant» i dag...

Det er krevende tider for oss alle, og for mange er det å forholde seg til sine egne tanker og følelser noe av det som ofte er mest vanskelig. Spesielt i tider hvor vi blir begrenset, kontrollert og overøses med negativ informasjon.

Vi har alle godt av å se oss selv i speilet av og til, og spørre oss selv; - Hva slags forbilder er vi?

Når jeg står på en fjelltopp, nyter en fantastisk utsikt, kjenner vinden stryke over ansiktet og hjertet som banker i brystkassa, da skjønner jeg at det ene kan ikke eksistere uten det andre.

Jeg har mange ganger gjennom livet tenkt; - det er noe som mangler!