God tid og gode samtaler...

iNaturen

Organisert bruk av naturen som arena for å hjelpe mennesker med ulike utfordringer har eksistert lenge, og kan spores helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Dagens "natur-programmer" begynte å ta form på 1950- og 60-tallet bl.a. på grunn av økt etterspørsel etter tilbud til mennesker som responderte dårlig på "tradisjonelle" tiltak og behandling.

Vårt fokus i MedNatur er ikke problemene, men på å skape gode erfaringer, ro, hvile, og å utvikle samhold og finne inspirasjon.

Målet med å bruke naturen som arena er bl.a. å fremme tillit, ansvar, selvstendighet, positive grupperelasjoner, selvtillit, motivasjon og mestringstro. Dette som grunnleggende forutsetninger for å hjelpe mennesker som strever i livet.

Naturen gjør det mulig å få kontakt med seg selv og andre på helt spesielle måter. At vi er ute sammen, 24 timer i døgnet i flere dager, gir unike muligheter til å jobbe med det hver enkelt har behov for. 

​Arbeidet vårt handler også om å skape og bygge relasjoner basert på grunnleggende verdier som empati, medfølelse, integritet, innsats og respekt.

Hvorfor gir det resultater?

Mestring

I tilbud som fokuserer på opplevelser i natur anses styrking av mestringstro og opplevelsen av egenkontroll som vesentlig komponenter, og er blant de mest brukte hypotesene for å forklare gode generelle effekter. (Eikenæs, Gude & Hoffart, 2006, Jordan, 2015).

Overføringsverdi

Deltakerne vil oppleve at naturen gir direkte tilbakemelding på de valg som han eller hun tar. De naturlige konsekvensene styres ikke av følelser, intensjoner eller gjemte hensikter, men utelukkende av individets egenkontrollerte handlinger. Den terapeutiske muligheten ligger i at den enkelte deltaker besitter makt til å definere sin egen situasjon.(Fernee, Gabrielsen, Andersen & Mesel, 2015)Øyeblikkets opplevelse kan bidra til mestring senere ((Gass, Gillis & Russell, 2012).

Emosjonell nærhet

Når man er sammen i naturen, spesielt over tid, blir "terapeut" - klient relasjonen nødvendigvis påvirket. Uttrykket "i samme båt" gir mening og terapeutene/turlederne må forholde seg til de naturlige konsekvensene av sine valg på samme måte som deltakeren må til sine. (Gabrielsen, Føreland, Rommetveit, Olsen)