Ensomhet

09/02/2022

 Ensomhet

Skaper dine og mine «sannheter» inkluderende og empatiske relasjoner også med folk som tror på, og velger noe annet enn oss selv, eller bidrar de til å skyve mennesker ut i ensomhet?

Mange, og fler og fler opplever ensomhet.

I en tid hvor konflikter, frykt og sterk polarisering mellom mennesker preger tiden vi lever i, og samfunnet vi er en del av. Mange har også blitt skjøvet inn i ensomhet som et resultat av begrensninger, frykt og «straff» for å ha valgt å være kritisk og avventende til mye av det som skjer. Årsakene kan for mange være sammensatt og komplekst, men alt starter mellom ørene på hver enkelt av oss.

At mange for tiden opplever ensomhet, er bare en av konsekvensene av at vi står i en smertefull endring.

En endring av bevissthet, en læringsprosess som jeg håper og tror vil forandre både vårt forhold til oss selv og andre.

Ensomhet er nok dessverre bare en av mange «bivirkninger» vi må forholde oss til i tiden fremover. Men, hvilket ansvar har hver enkelt av oss, og hva kan vi lære av det?

Hva skal til for at vi unngår å skape avstand, og i ytterste konsekvens ensomhet i en tid hvor det er sterke motsetninger, massiv påvirkning i «alle kanaler» og hvor «sannheter» går ut på dato før mange rekker å si - dose 4?

Det finnes alltid håp. Men det betinger at vi forstår hva som er bakenfor det som skaper avstand mellom oss, og som gjør at mange føler seg ensomme.

Spørsmålet er ikke hvem som har rett, og hvem som tar feil!

Det interessante er;

- Hva tror jeg på, og hvorfor?

- Hva er naturlig, helhetlig og livsstyrkende på kort og lang sikt?

- Hva kan jeg lære av de som vet og tror på noe annet enn meg?

- Hva fokuserer jeg på og vektlegger jeg hos andre, spesielt hos de som tenker og velger noe annet enn meg selv?

Hva vi tror på, og hva som er «sant» for oss kan spores tilbake til bevisste eller ubevisste valg vi har tatt, ofte tatt basert på egne behov, kunnskaper og erfaringer.

Siden «sannhet er ferskvare» er det kanskje smart og sunt å «oppdatere» våre «sannheter» av og til, slik at vi ikke bidrar til å skyve andre inn i ensomhet.

Ensomhet er heldigvis en «bivirkning» vi kan gjøre noe med, hvis vi legger merke til og fokuserer på at vi har mange flere likheter enn forskjeller. For innerst inne søker vi egentlig det samme hele gjengen.

Kanskje er det til syvende og sist mye viktigere å ha det godt, enn å ha «rett»?