Når du ser deg i speilet, hva ser du?

Vi har alle godt av å se oss selv i speilet av og til, og spørre oss selv; - Hva slags forbilder er vi?

Jeg har hatt gleden av å møte mange virkelige hverdagshelter. Folk som gjør en beundringsverdig innsats ved å være gode rollemodeller for ungdom. Som er gode eksempler, som gir støtte, omsorg og kunnskap videre til ungdom som har det vanskelig!

Men...

Jeg har også møtt mange unge gjennom jobben min som har slitt psykisk. Jeg har møtt unge mennesker som ruser seg, er kriminelle, sinte og sliter med angst og depresjoner. Mange av dem var på vei inn i håpløsheten, fengselet eller hjelpeapparatet.

• Hvilke forbilder og rollemodeller har disse ungdommene hatt?

• Hvor, og hvem var det som sviktet når de trengte oss som mest?

Feil fokus

Det er lett å fokusere på atferden til de unge.

Men ordet atferdsvansker bidrar til feil fokus. Såkalte atferdsvansker blant ungdom er ikke noen annet enn et rop, en beskjed, en klar melding til oss andre.

Det handler ikke om oppførsel

All oppførsel har en kilde, uansett om den er hensiktsmessig, god, lovlig eller ikke. Den er en konsekvens av noe. Men det handler ikke om atferd, det handler om behov!

Når behov ikke blir tilfredsstilt, vil mange av oss bruke sterkere og sterkere virkemidler for å bli sett, hørt og bekreftet. Vi vil gjøre mye for å føle at vi har en verdi.

De psykiske behovene vi mennesker har, er kanskje de som påvirker oss mest i hverdagen. Det er kanskje de behovene vi mye av tiden forsøker å tilfredsstille, gjennom det vi gjør og deler, på skolen og jobben, i sosiale medier, gjennom hvordan vi kommuniserer og møter hverandre.

Vi har alle disse psykiske behovene:

- Behov for kjærlighet

- Behov for nære sosiale relasjoner

- Behov for variasjon

- Behov for trygghet

- Behov for å være noe / bety noe for noen

- Behov for vekst og utvikling

- Behov for å gi til andre

Når disse behovene ikke blir tilfredsstilt på den rette siden av loven, kan det fort skje, spesielt når vi er unge, at man havner på den gale siden av loven.

Se meg, eller så kliner jeg deg rett ned!

Ungdom som sliter psykisk og som tyr til vold og kriminalitet er mennesker med et klart budskap.

Vi er dårlige på å tyde budskapet! Men gode på å gi dem diagnoser, medisiner og en celle, i håp om at de har endret seg når de kommer ut igjen.

Når tidligere innsatte i norske fengsler forteller at fengselet er det største rekrutteringsstedet for kriminelle, bekrefter vel det at noe er fundamentalt galt.

Når psykiske lidelser blant unge mennesker øker, forteller det kanskje heller noe om hvordan vi møter, støtter, og hjelper de unge.

Vi bør starte med forbildene, deg og meg!

Hva slags forbilder er vi?

- Hvor gode er vi til å vise at det viktige i livet handler om hvem vi er, ikke hva vi gjør?

- Hvor gode er vi til å snakke om de vonde følelsene?

- Hvor gode er vi til å vise sårbarhet?

- Hvor gode er vi til å be om hjelp når vi har det vanskelig?

- Hvor gode er vi til å kommunisere respekt, omtanke og toleranse?

Vi voksne kan aldri bli flinke nok til å se forbi atferden og se hva de unge forsøker å fortelle oss. Budskapet bak de knyttede nevene, de brutale ordene, tausheten de møter oss med.

At flere og flere ungdommer sliter med psykiske problemer, som altfor ofte resulterer i rus, vold og kriminalitet, sier ingenting om ungdommene, men mye om deg, meg og tiden vi lever i.

Når du ser deg selv i speilet, hva ser du?