Naturfolk

En gang i tiden levde vi mennesker med og av naturen. Vi forstod at å ødelegge naturen var det samme som å ta livet av oss selv.

Vi evnet å tenke behov og konsekvenser i et langt perspektiv, ofte i flere generasjoner fremover. Vi visste intuitivt at hvis vi ikke høstet og forbrukte mer enn vi trengte, og sørget for å tilrettelegge livene våre slik at naturen kunne fortsette å gi oss det vi hadde behov for, også i fremtiden, så ville både vi og våre etterkommere overleve.

• Det var før kortsiktig nytelse, makt og grådighet ble «religionen» som overskygget de grunnleggende forutsetningene for liv.
  
• Det var før noen begynte å heve seg over, og adskille seg fra naturen.
  
• Før noen begynte å tro at naturen er en ting, jeg er noe annet.
  
• Før noen bestemte seg for at naturen er til for meg, og jeg har rett til å forsyne meg og bruke naturen til det jeg selv finner for godt.
  

Når de selvsentrerte, grådige og kunnskapsløse overtok «forvaltningen» av naturen, begynte forutsetningene for livet sakte men sikkert å forsvinne. Vi ser konsekvensene av dette hver dag, over alt, og vi finner de grådige og kunnskapsløse i alle posisjoner. Vi til og med jobber for dem, velger dem og heier på dem.

• Kanskje tiden er inne for at vi henter frem igjen klokskapen og kunnskapen til våre forfedre
  
• Kanskje er det de vi arrogant kaller «primitive» naturfolk som har svarene og løsningene på mange av krisene vi erfarer nå?
  
• Kanskje handler det å skape en god fremtid også om å rette blikket bakover?
  

Å lytte, forstå og lære av de som levde på en måte som faktisk har gjort det mulig for deg og meg å være her i dag.

Den dagen det store flertallet av oss oppdager og erkjenner at å skade og ødelegge naturen er livstruende selvskading, først da vil vi klare å endre oss og sikre en god fremtid, også for dem som kommer etter oss.