Nye stier...

For en liten stund siden hadde jeg en spennende prat med en fyr om motivasjon og mål. Om noen av årsakene til hvorfor vi når, og ikke minst, ikke når målene vi setter oss...

- "Mange av de som ikke når sine mål har en tendens til å forandre på målet når ting ikke går helt som planlagt, når oppgaver blir vanskelig og krevende. Målet forandrer seg med utgangspunkt i «nå situasjonen», mens man ofte fortsetter å gjøre de samme tingene på den samme måten." 

- "De som når sine mål gjør ofte det motsatte. De holder målet fast, og endrer på veien frem. Noen ganger dukker det opp svinger og humper på veien, noen ganger dukker det opp hindringer som kan virke uoverkommelige, men målet forblir «inntakt»."

Jeg tenker det er viktig at målene våre er forankret i våre viktigste verdier i livet, at målet i seg selv er viktig nok å nå. At vi har kontakt med den egentlige intensjonen med det vi ønsker og gjør, tenker jeg også er noe av det som skal til for å hente frem den kraften vi trenger.

 - At såkalte «feil» også får sitt riktige navn, læring, er også en viktig forutsetning.

Alle vi som har «vært ute noen vinternetter og stått i noen stormer i livet» vet at en forutsetning for å nå mål, og skape gode endringer i livet innebære at vi oppdager de fantastiske ressursene vi har i oss. At vi kjenner og følger våre verdier, at vi finner mening og glede i det vi gjør, og at vi får kontakt med den kraften i oss som vi virkelig trenger når vi har mest lyst til å «reklamere» på livet. Naturen kan da være en god hjelper på veien. At naturen har en beroligende, bevisstgjørende og helbredende virkning på oss vet mange av oss som bruker naturen som «terapeut», "pauserom" og inspirasjonskilde.